Hvordan kan barn og unge få et trygt digitalt liv?

Mange er bekymret for den makten sosiale medier har over oss, og særlig urovekkende er påvirkningen det har på barn og unge. Algoritmene i appene er utviklet for å holde oss mest mulig pålogget, og barn og unge er spesielt sårbare for denne typen påvirkning.

Avhengighet, uansett hva den knytter seg til, kan skade hjernen og hemme normal utvikling. Enten det gjelder spilling, rus eller sosiale medier, kan konsekvensene bli alvorlige når bruken tar overhånd.

Samtidig ser vi en økende forekomst av digital mobbing, overgrep og kriminalitet på nett. Gjennom apper mange barn og unge bruker daglig, er det skremmende enkelt å få tilgang til alkohol og narkotika. Kanskje burde samfunnet ha forutsett noen av disse konsekvensene før teknologien fikk utvikle seg så fritt?

 

Forbud i flere land

Den siste tiden har flere tatt til orde for strengere aldersgrenser for sosiale medier. Flere land er i ferd med å innføre restriksjoner, blant annet Frankrike, Tyskland, Hellas, Danmark og Italia. Australia har allerede innført verdens første nasjonale forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Loven tredde i kraft i desember 2025 og gjelder plattformer som TikTok, Instagram, Snapchat, Facebook, YouTube og X. Også i Norge har regjeringen varslet forslag om 15–16 års aldersgrense med ID-verifisering.

Men er et forbud den riktige løsningen? Ikke alle mener det. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er blant dem som advarer mot å innføre et forbud i Norge.

 

Etterlyser tydeligere lovverk

På LNUs nettsider uttaler styreleder Jakob Øvensen Aanderaa at regjeringen heller bør stille langt strengere krav til teknologiselskapene og måten sosiale medier er utformet på. LNU mener lovverket må styrkes for å hindre overvåkningsbasert markedsføring, manipulerende og avhengighetsskapende design, samt feilaktig bruk av persondata.

Slikt design og mangelfull moderering påvirker alle – enten man er 15, 25 eller 55 år. Derfor mener LNU at myndighetene må stille strengere krav til plattformene og innholdet de tillater, fremfor å stenge barn og unge ute.

«Barn og unge trenger en tryggere digital hverdag, men aldersgrense løser ikke det egentlige problemet. Utfordringene ligger i hvordan plattformene er bygget, ikke i barnas alder», uttaler LNU.

Juba ønsker å løfte frem denne problemstillingen og mener debatten må tas grundig. Ikke minst er det viktig å lytte til hva barn og unge selv mener.

 

Juba er på saken

Juba deltok nylig på kontaktkonferansen til Barne- og familiedepartementet. Der ba vi om at det utarbeides en nasjonal plan for hvordan man skal nå ut til barn og unge med relevant informasjon dersom restriksjoner innføres.

Barn med lite oppfølging fra foresatte risikerer også her å havne under radaren. Det kan oppstå et vakuum hvor ulovlige apper tas i bruk, samtidig som viktig informasjon om aktivitetstilbud, helsetjenester og andre hjelpetilbud ikke når frem til dem som trenger det mest.